Det er bedre å tenne et lys enn å fekte mot mørket.
Det var ikke Jesus som sa dette. Det står ikke engang i bibelen. Men det er nær på at det kunne gjort det, for det er ganske godt sagt. Ikke minst er det i bibelens egen ånd. Den snakker jo ofte om lys har vi hørt. Og den er helt enig - det er best å tenne det.
Vi opplever ofte mørke, noen ganger rundt oss, av og til i oss. Også i bibelen klages det over dunkle netter og tilslørte dager. Slikt synes å være en del av menneskelivet, ja også kristenlivet. Samtidig tales det om et enda mer alvorlig mørke. Uansett er det ikke så lett for oss å bli kvitt det svarte. Ikke kan vi slå det av, ei heller bære det ut. Hva må til? Du vet det. Lyset må tennes.
Vi må slippe lyset til. Ikke bare på trærne, rundt dørene eller ytterst i vinduene, men like inn i hjertet. Jesus kom som verdens lys for å bo nettopp der. Så er alle juledekorasjoner vakre og kjærkomne på sine vis. Det er nesten som om hele verden har sett det som sin oppgave å minne de troende om hva julen egentlig handler om – at lyset er kommet. Forresten – ikke bare de troende, men også de som gjerne vil bli det, til og med de som knapt våger å tenke tanken.
Hvem du så enn er – kanskje nettopp denne julen er øyeblikket for å slippe lyset til. Kanskje dette er tiden for å ta imot ham som kan hamle opp med mørket. Det vil gjøre en forskjell, for lyset gjør alltid en forskjell.
Du kan oppleve at det flommer. Eller det kan stråle litt om litt. Kan hende blir det først bare ubehagelig og vondt. Det er i tilfelle ikke så rart, for til og med på betlehemsmarken virket saueullen skitnere når engelen kom. Men det var ikke hovedsaken den natten. Det er nå heller ikke nevnt i bibelen - bare diktet i denne andakten.
Så hvordan slår vi på lyset? Hvor er egentlig bryteren? Ganske nær, i alle fall om du har en bibel for hånden. Om du forsøker å lese litt i den, vil det være en god begynnelse - omtrent som vi finner det i juleevangeliet, denne gangen ikke hos Lukas, men hos Johannes:
"I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det. (...)
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn."
(Joh.1:1-12)
Med ønske om en god jul og et tent lys.
Av Jon Ivar Sund