De fire hoved-offer i 3.Mos. Del 3

04.04.2020
Av Svein Helge Bergfjord

Kapittel 3
Matofferet i 3. Mos. 2,1-16


 

 

3.1: Matofferets fire deler


Det første vi her i vår behandling av matofferet skal legge merke til er at det i dette offer ikke kreves noe liv, det er ikke et offer som krever at det innblandes blod. Dette offer var derfor ikke noe som kunne forsone synd. Dette offer er innsatt ifølge R. F. Kingscote som et symbol på Kristi fullkomne og syndfrie menneskelighet.

Offeret bestod av fire deler som hver har sin hemmelighet. Disse fire deler var:

  1. Fint mel
  2. Olje
  3. Virak
  4. Salt

Det er disse fire deler vi her skal behandle.

 

3.1: Det fine mel


I matofferet skulle det brukes fint mel ifølge 3. Mos. 2, 1 hvor det står: «Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved.» På grunn av denne del av matofferet kalles også dette offer ofte for mel-offeret i endel litteratur. Dette fine mel var nærmere bestemt hvetekorn som var kvernet i en så fin kvern at det ikke fantes spor av noe fremmedlegeme i melet. Vi skal huske på at på Israels tid var det slik at mel ble kvernet på kvernsteiner. Disse kvernsteinene varierte i kvalitet, og dersom en kvernstein var dårlig la den fra seg en stor del fremmedlegemer både fra kornet, men også av selve steinen og melet ble grovt. Melet i dette offeret hadde ikke spor av slike fremmedlegemer og melet som ble brukt var derfor helt rent og hvitt.

Dermed bringes mine egne tanker inn på de vers i Det nye testamente hvor Den Herre Jesus selv ligner seg med hvetekorn og brød. Noen eksempler kan være Joh, 12,24 og Joh. 6,32-33; 41. I Joh. 12,24 står det: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.» og i Joh. 6,32-33 «Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen, men min Fader gir dere det sanne brød fra himmelen; for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Jesus sammenligner seg selv, slik jeg forstår det, med den manna som Gud i 2. Mos. 16,11-20 gir Israelsfolket i ørkenen. Dette bekreftes også av Den Herre Jesus selv i v. 41 der han sier: «Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen». Begge disse eksempel knytter jeg til matofferets henvisning til det fine mel. Den Herre Jesus var i sin vandring her på jorden et rent menneske som ikke var besmittet av noen synd, samt at han i sin vandring flere ganger lignet seg selv med hvetekornet.

 

3.2: Oljen


Denne olje hadde to bruksområder. Disse to bruksområdene finner man i 3. Mos. 2, vers en og fire. I vers en står det: «Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved.» I vers fire står det: «Og når du vil ofre et matoffer av noget som er bakt i ovn, så skal det være av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med olje.» Her understrekes det altså at oljen kunne helles over/ bli smurt på offeret eller den kunne blandes inn i de usyrede kaker. Når olje brukes i Bibelen er det, ifølge mine kilder, et symbol på Den Hellige Ånd.[1] Dersom vi nå ser oljen med det lys, at den i matofferet symboliserer Den Hellige Ånd, kan vi trekke to likhetstrekk til Den Herre Jesu unnfangelse og dåp.

Vi begynner med å behandle det at oljen skulle blandes med det usyrede brød. Dersom vi ligner dette med de historier vi har i Bibelen fra Den Herre Jesu unnfangelse i Matt 1,18 og Luk. 1,35 ser vi en slående likhet med at oljen ble blandet i offergavene, og at Den Herre Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ja, vi kan gjerne si det slik at Den Hellige Ånd ved unnfangelsen av Den Herre Jesus blandet seg inn i fosteret som skulle fødes. Resultatet herav ble at Jesus da han ble født ikke bare var sant menneske, men også sann Gud. Dermed var alt Den Herre Jesus foretok seg her på jorden et produkt av den ånd som bodde i ham fra hans første barnesteg og til hans siste gjerning her på jorden.

Det andre aspekt vi her finner er at brødleivene skulle smøres med olje. Dersom vi vender oss til de steder i Det nye testamente som behandler Jesu dåp, Matt 3,16 og Apg. 10,38, ser vi at da Den Herre Jesus ble døpt så døperen Johannes «Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham.»[2] og «Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft,»[3] Disse to skriftsteder taler så tydelig om Den Herre Jesus salvelse med olje, at ytterligere kommentarer er overflødige.

[1] Se 2 Mos 30,25, Sal 45,8, Apg. 10,38, Joh. 14,17; 16,13 og 1. Joh. 2,20 og 27.
[2] Matt. 3,16
[3] Apg. 10,38

 

3.3: Offerets virak


Før vi kan gå inn på virakens betydning for offeret bør ordet virak forklares. Ifølge leksikon er virak en velluktende gummiaktig harpiks fra trær i Boswellia-slekten, som ofte ble brukt som røkelse sammen med Myrra i fortidens rituelle riter. Når den brennes dannes en hvit røyk med skarp balsamlukt.

I beskrivelsen av hvordan virak skulle brukes i 3. Mos. 2,15-16 finner vi at all virak skulle brennes på alteret som en velbehagelig duft for Herren. Ifølge Kingscoat beskrev derfor viraken Kristi fullkommenhet for Faderen i hans offer og lydighet på Golgata. Ja, Kristus var døden lydig og derfor ble han også regnet som et fullkomment offer for syndene likesom hans offer her på jorden var fullkomment.

Dette understrekes også i Fil. 2, 5-9 hvor det står: «La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død. Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn,» Fordi Kristus led korsets død opphøyet Faderen ham og gav han et navn som er over alle navn. Og fordi han ble opphøyet vil også vi opphøyes en dag (se bla. Fil. 3, 20-21).

 

3.4: Saltet


Saltet ble brukt for å bevare offeret, og vedlikeholde det. Det salt som vårt offer ble saltet med, det er et salt som aldri vil miste sin kraft. Vårt offer er et evig offer som for alltid vil gjelde og sikre den som tror en plass i evigheten.

 

 

 

3.5: De troendes del i dette takkoffer


Ved matofferet skal vi også legger merke til hvem dette offer skulle være til glede for. Dette offer skulle være til glede for Herren, men også for Aron og hans sønner. Dette finner vi grunngitt i 3. Mos. 6, 9 og 10. Det gamle testamentes presteskap fikk altså del i dette offer, slik også det nye testamentets presteskap, menigheten, har fått del i det offer Kristus gjorde for oss som et matoffer til Faderen. Men hvordan fikk så dette presteskap del i dette offer? Jo, Kol. 3,4 beskriver dette på en god måte, der det står: «Dere er jo død, og deres liv er skjult med Kristus i Gud; når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og dere åpenbares med ham i herlighet

Når Kristus vårt liv åpenbares, det er Kristus som er den kristne menighets liv, det er han som lever et liv for Faderen og som skal bli oss til rettferdighet den dag vi står for Gud. Idet at Kristus ofret seg som et matoffer og som en velbehagelig duft for Herren, i det er vi rettferdiggjort, ikke ved vår egen fortjeneste, men ved Kristi fortjeneste for Faderen.

Og når det gjelder matofferet var dette et offer som ble ofret til Guds ære slik at det skapte en velbehagelig duft for Herren. Det nye testamente kommer også med en slik tydelig oppfordring til oss, om at vårt liv må være til ære for Herren. Et av de steder vi møter en slik oppfordring er i 1. Kor. 6,19-20: «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i dere, og som dere har fra Gud, og at dere ikke hører dere selv til? for dere er dyrt kjøpt. Ær da Gud i deres legeme!»

Gjør vi dette med våre liv, ærer vi Gud? Kan vi si som Kristus: «Fader! Jeg har herliggjort deg på jorden – og nå, herliggjør du meg, Fader!» Ja, la oss alle be om nåde fra Gud til at også vi, med våre liv kan få lov til å herliggjøre og ære hans navn, for ved dette navn kan mennesker bli frelst. I Matt. 6,33 står det: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»


 


 

Bibelstudie

Bibelen på nett

 Studieverktøy

 Opptak av taler

 Kristen tro


Om eksterne lenker
Ljosheim bedehus går ikke god for alle syn, påstander eller teologiske tolkninger på eksterne lenker.
Om synspunkter
Andakter, vitnesbyrd o.l. representerer den enkelte forfatters synspunkt og ikke nødvendigvis hele forsamlingens.