Gratulere med dagen!

17 mai festen på Ljosheim blir klokka 1900, alle hjertelig velkommen!

 



1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,[b]
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget[c]
med sin kjemperad,[d]
dette landet Håkon verget,[e]
medens Øyvind kvad;[f]
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,[g]
fra dets høye[h] Sverre talet
Roma midt imod.[i]

3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær drog frem;[j]
Tordenskiold langs kysten lynte,[k]
så den lystes hjem.[l]
Kvinner selv stod opp og strede[m]
som de vare menn;
andre kunne bare grede,[n]
men det kom igjen![o]

4.
Visstnok var vi ikke mange;
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente[p]
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!



5.
Hårde tider har vi døyet,[q]
ble til sist forstøtt;[r]
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.[s]
Det gav faderkraft[t] å bære
hungersnød og krig,[u]
det gav døden selv sin ære –
og det gav forlig.[v]

6.
Fienden sitt våpen kastet,[w]
opp visiret[x] fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.[y]
Drevne frem på stand[z] av skammen
gikk vi søderpå;[aa]
nå vi står tre brødre sammen,
og skal sådan stå!

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ud.
Alt hvad fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,[ab]
så vi vant vår rett.[ac]

8.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet[ad]
det av nød til seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.[ae]