Nye hjemmesider

Vi har som dere ser fått oss "nye" hjemmesider, vi håper at disse sidene fremover vil være levende, slik at folk fra fjern og nær kan se at det fremdeles er liv i forsamlingen på Ljosheim. I denne forbindelse så har bedehus formann Odd Erik Eriksson skrevet en artikkel om det felleskapet vi har og må ta vare på i tiden som kommer.

Et fellesskap

I Ap.gj.2, 42 kan vi lese om de fire b-ene: bibel, bønn, broderfellesskap og brødsbrytelse. Dette var fundamentet for de første kristne. Det var disse 4 tingene de så betydningen av og som de derfor holdt fast på. De gjorde noe som vi også må gjøre; de prioriterte!


Å prioritere betyr ikke bare å velge noe. Det betyr også å velge noe annet bort! Hva disse valgte bort vet vi lite om, men mest sannsynlig var det hverdagslige ting som også du og jeg fyller vår tid med. Ting som er nødvendige, men som ikke må fylle all tid og oppmerksomhet. Hva valgte de så i stedet? Jo, å komme sammen i et fellesskap der de delte Guds ord, der de bad sammen og der de brøt brødet og drakk vinen til minne om han som hadde sonet deres synder.


Da bedehuset vårt og andre bedehus ble bygget var det dette som var formålet. De kristne ønsket et hus der de hadde fellesskap, der de bad sammen og hørte og delte Guds ord med hverandre. Senere fikk en også mulighet til å ha brødsbrytelse på husene våre.


Hvordan fungerer bedehuset vårt i dag? Er Ljosheim et hus der en ønsker å ha fellesskap omkring Guds ord eller er det blitt ”en butikk” der jeg går ”for å handle litt” når jeg føler for det?  Jeg stikker innom når det passer meg. Hvis vi skal lykkes med å få nye mennesker; innflyttere, fremmede, nye kristne eller andre til å føle seg vel på Ljosheim må vi sammen skape et varmt fellesskap. Et fellesskap der alle kan føle seg vel.


Og nå kommer poenget: Dette handler om hva jeg kan gjøre for å få dette til. Ikke de andre, men jeg. Noen av oss kan holde en andakt, andre kan bidra med sang. Slike ting er likevel bare for de få. Det alle derimot kan gjøre er å være med å skape et fellesskap. Og det gjør du ved å snakke med andre på huset. Invitere noen hjem på kaffe og boller. Gi litt omsorg og oppmerksomhet. Invitere til en spasertur. La andre mennesker bli sett. Også de som du vanligvis ikke har mest omgang med. Klarer vi sammen å skape dette fellesskapet vil vi også klare å skape tillit, fortrolighet og omsorg. Da blir det også mye lettere å be sammen, lese Guds ord sammen og ha brødsbrytelse sammen. 


Dette handler med andre ord om å prioritere: Prioriterer jeg handleturer, hytte, turer, bøker, trening, etc. eller prioriterer jeg å gjøre noe for å skape et fellesskap? Et vennskap blir ikke et vennskap uten at vi investerer tid i dette. Slik er det også med fellesskapet. Vi må bruke tid på dette. Prioritere.


De første kristne så betydningen av et kristent felleskap. De prioriterte deretter. Resultatet var at menigheten vokste. Hva årsaken til at vår forsamling ikke vokser, men derimot minker? Kan det være at vi ikke prioriterer fellesskapet? Prioriterer jeg det dagligdagse i stedet for det som har evighetsperspektiv?