Julefred

03.12.2019
Av Odd Erik Eriksson


Mange av oss forbinder julehøytid med fred, harmoni, familiehygge og juleevangeliet. Kontrasten kunne vel ikke vært større for soldatene som lå i skyttergravene 24.desember 1914. Krigen hadde allerede vart i 5 måneder og soldatene lengtet hjem.

Det var noe helt annet enn fred de hadde opplevd disse månedene. Døden sneik seg frem både gjennom kuler, flammekastere og gassvåpen. Allerede var over 1 000 000 soldater døde.

Denne kvelden, julaften 1914, hadde noen tyske soldater pyntet skyttergraven både med lys og juletre. En tysk soldat våget å rope ut: «Merry Christmas» til de britiske soldatene. Og ganske raskt kom det svar tilbake: «Frohe Weinachten».

Neste morgen, da solen stod opp, våget en enslig tysk soldat seg opp av skyttergraven. Hva han tenkte og hvilken spenning han bar på vet vi ikke. Ett vi derimot vet, er at britiske snikskyttere glodde på han gjennom siktene på sine våpen. Fingrene var klar til å trykke. Før de gjorde det oppdaget de at han var ubevæpnet. Så steg enda flere tyske soldater opp av skyttergravene. Alle var ubevæpnet. De britiske soldatene senket så sine våpen, og deretter steg de også opp av skyttergravene.

Soldatene møttes midt på slagmarken – i ingenmannsland – fremdeles nervøse, men smilende. Titusener av soldater som hadde gjort sitt ytterste for å drepe hverandre, delte nå både sjokolade og sigaretter. Det kom julehilsener og håndtrykk. Og flere steder begynte de å sparke fotball. Der de ikke hadde ball brukte de blikkbokser.

Den skotske soldaten James fikk vise et bilde av sin kone Mary og de to døtrene sine til den tyske soldaten Max. Og Max fikk vise bilde av sin kone og de to barna sine til James. Julefreden senket seg.

 


Omrking 1900 år tidligere var også noen menn samlet på en mark. Dette var ikke en slagmark, men en beitemark. Det var blitt kveld, og disse mennene hadde samlet dyrene sine for kvelden. Nå holdt de vakt. Plutselig ser de en engel fremfor seg. Det strålte rundt engelen.

Og de som skulle beskytte dyrene sine for farer ble selv redde. Men så sier engelen:

"Vær ikke redde – for se – jeg forkynner dere en stor glede som skal bli hele folket til del. For i dag er det født dere en frelser – i Davids by. Han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og straks var det en skare av den himmelske hær sammen med engelen, og de priste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden. Guds velbehag blant menneskene."  (Luk.2:10-14)

Hva var det engelen sa? Jo: "Ikke vær redde. Jeg forkynner dere en glede". Hvilken glede? "I dag er det født dere en Frelser. Han er Kristus". Derfor kunne hærskaren prise Gud og si: "Fred på jord".

Vel 30 år senere sitter Jesus ved en brønn. Han er trett. Så kommer en kvinne gående til brønnen. Kvinnen kom nå midt på dagen – på den varmeste tiden – fordi da unngikk hun å møte så mange andre. Hun ville unngå anklagende blikk og harde ord. Dette korte møtet med Jesus, en liten samtale, gjorde at hun fikk et helt nytt syn på ham. Da hun kom inn i byen sier hun til dem hun møter: Jeg har møtt en mann – som vet alt om meg. Han skulle vel ikke være Kristus?

Hjemme har vi en liten figur. Det er et lite barn som ligger i et nøtteskall. På denne figuren er det en tekst: Julen i et nøtteskall. Budskapet er klart. Julen handler om barnet og ikke oss.

Det hender at jeg har brukt denne figuren i forbindelse med andakter for barn (og voksne). Da har jeg pakket figuren inn i en eske. Og når et av barna får pakke opp pakken, ser de at det lille barnet er pakket inn i et kors. Poenget med dette er å vise at julen er mer enn et lite barn i en krybbe. Dette barnet kom til vår jord med en hensikt.

I en kjent sang synger vi:

Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben
Og hyrder på marken og vismenn på kne
Med stjerner som stråler og engler som synger
Gir stemningsfull glede og budskap om fred.

Men har du sett Jesus som lider på korset
Som soner for din skyld som lindrer din nød
Og har du sett Jesus som står opp av graven
Gir håp om et nytt liv og seier over død.

Du – det var en årsak til at Jesus ble født. Han hadde fått en oppgave. Han skulle være Kristus Frelseren. Det var årsaken til at hærskaren kunne synge Fred på jord

 


Det gikk nesten fire år fra julaften 1914 til det ble en inngått en endelig fredsavtale. Tenk på all smerte, vondskap og død som kunne vært unngått om generalene hadde våget å ta på alvor det de så på slagmarken 1.juledag. Soldater som hadde lagt ned sine våpen og som ville fred. Men freden kom ikke før 20 000 000 mennesker var døde. Til slutt måtte en av partene kapitulere.

Vi er alle ulike, men vi har sannsynligvis alle opplevd ufred, en eller gang, i en relasjon. Eller vi står midt oppe i en slik situasjon akkurat nå, en situasjon preget av harde ord, såre følelser og mangel på fred. En forferdelig vond situasjon som vi skulle vært foruten.

Det å oppleve at noen rekker ut hånden – til meg – og tilbyr sin fred – vil bli forsont – er en utrolig sterk opplevelse. Å få høre et «Beklager – kan du tilgi». Det gjør noe med oss alle. Men det å gjøre det samme overfor noen andre, der en selv er den aktive, er noe enda større. For det krever mot. Et slikt mot som den første tyske soldaten hadde. Han som våget seg opp av skyttergraven først.

Hvilke tanker tror du han hadde før han steg opp av skyttergraven? Vil jeg bli skutt, eller vil soldatene på den andre siden forstå at jeg ønsker fred? Den eneste måten å finne ut av dette på var å ta det første skrittet. Å våge å tilby fred. Soldatens opplevelse var at motparten også ønsket fred, men noen måtte våge å ta det første skrittet. Og han våget å gjøre dette. Da kom julefreden på slagmarken i 1914. Når vi – du og jeg – våger dette kan julefreden komme på slagmarken for brutte relasjoner i 2019.

Adventtiden er tiden for å bli kjent med Fredsfyrsten og ikke bare Jesubarnet.
Adventtiden er tiden for å bli kjent med Kristus og ikke bare mannen Jesus.
Adventtiden er tiden for å sette seg ned ved brønnen og ta en prat med han som sa «Min fred gir deg dere».

Våger du – slik den første tyske soldaten gjorde. Våger du å bli kjent med ham? Da blir kanskje resultatet at du sier slik kvinnen ved brønnen sa: «Han skulle vel ikke være Kristus?"

Da kommer julefreden.


 

Andakter

Bibelen på nett

 Studieverktøy

 Opptak av taler

 Kristen tro


Om eksterne lenker
Ljosheim bedehus går ikke god for alle syn, påstander eller teologiske tolkninger på eksterne lenker.
Om synspunkter
Andakter, vitnesbyrd o.l. representerer den enkelte forfatters synspunkt og ikke nødvendigvis hele forsamlingens.