De fire hoved-offer i 3.Mos. Del 1

04.04.2020
Av Svein Helge Bergfjord

Forord


De trossannheter jeg nå vil presentere var forberedt til de påskemøtene jeg skulle vært taler på i påsken 2020. Disse skulle foregått på Åkrehamn og Ljosheim Bedehus, men ble dessverre avlyst på grunn av Korona-utbruddet som preger vår nasjon i disse dager. I den forbindelse ble jeg kontaktet av noen som har sett frem til disse møtene, og blitt bedt om å sende dem ut som skriftlige utleggelser. Jeg har derfor fått frimodighet til å sende dem ut her på Ljosheim bedehus sine nettsider, og håper dere som leser dette vil finne det like interessant som jeg har gjort det.

Jeg har i disse artiklene gjengitt hele bibelversene, noe jeg ikke hadde gjort dersom disse skulle vært holdt muntlig, da hadde jeg holdt meg til å understreke de verslinjer jeg mente var av betydning og som jeg i denne skriftlige versjonen har understreket i kursiv.

 

Kapittel 1
En liten oppsummering og innledning


I de møter jeg tidligere har avholdt på Åkrehamn bedehus de siste årene har jeg stort sett gått gjennom ulike sider ved tabernakel-tjenesten og de trossannheter som kan skjule seg i Guds påbud i Mose lov om tabernakelet.

I møtet jeg avholdt høsten 2019 så vi nærmere på de hemmeligheter som kan skjule seg i tabernakelet. Et eksempel på dette er at dersom man ser tabernakelet ovenfra, danner dets gjenstander formen av et kors. I tillegg var vi også inne på at det er visse ting som ligger skjult i tabernakeltjenesten som peker frem på det evige offer som Kristus ga for oss på Golgata.

I møtet 1. nyttårsdag talte jeg om den betydning begrepet «Herrens herlighet» har i skriften og at når dette begrepet brukes, peker frem på Kristus. I tillegg talte jeg også over hvilken betydning dette kan ha for oss som er troende mennesker.

I disse påskeartiklene ønsker jeg å gå gjennom noen av de trossannheter vi kan finne i de fire hoved-offer som beskrives i 3 mosebok. Det være seg: Brennofferet, matofferet, takkofferet og syndofferet. Det siste offer, syndofferet, kan deles i to separate offer. Disse to deler er syndofferet og skyldofferet. Det er likevel ikke et forsøk på å frembringe alle de trossannheter som finnes i ofrene i 3. Mosebok, men et forsøk på å frembringe noen av dem.

 

Før vi tar fatt på de to første offer skal jeg gi noen korte bemerkninger om Tabernakelet. Gud bruker avslutningen av 2. Mosebok til å forklare tabernakelet i detalj, og dermed bør vi som troende kristne legge merke til dette.  I 2. Mos. 40,33-35 kan vi se at Moses påpeker at Gud selv inntok sin plass på nådestolen i det innerste av Tabernakelet. Denne innerste del av tabernakelet kaltes blant Israelsfolket for «det aller helligste». Foran inngangen til dette «aller helligste»ble det pålagt Israelsfolket å henge opp et forheng som skilte «det aller helligste» fra «det helligste» (det andre rom i tabernakelet hvor prestene gjorde sin tjeneste). Dermed kan man si at det ultimate skillet mellom menneskene og Gud var symbolisert ved forhenget i tabernakelet. De to første bøkene i bibelen hadde altså opprettet et skille mellom Gud og menneskene.

3. Mosebok begynner med at Gud taler fra Helligdommen om ofrene. Ofrene var menneskenes måte å kunne tilnærme seg Gud på, i hans hellighet. Dermed kan vi si at 3. Mosebok er en helomvending i fremstillingen av menneskets stilling til Gud. Tidligere hadde Gud kun talt til menneskene gjennom noen utvalgte personligheter, men nå talte også Gud direkte til Israelsfolket gjennom de fire hoved-ofrene i Bibelen.

Disse fire ofre var:

  1. Brennofferet
  2. Matofferet
  3. Takkofferet
  4. Syndofferet gjennom:
    • Syndofferet
    • Skyldofferet

Det er heller ikke, slik jeg ser det, noen tilfeldighet at det er fire slike hoved-offer i skriften. I den jødiske kultur tillegges flere tall en spesiell betydning. I vårt henseende behandles altså tallet fire. Dette tallet har, ifølge de kilder jeg har brukt (Kingscote og Bjerkreim), den betydning at det symboliserer helhet. Derfor har vi også de fire evangelier som tilsammen utgjøre den helhetlige beskrivelse av Kristi gjerning her på jorden.


De fire sannheter som ved evangeliene brukes for å beskrive Kristi helhetlige gjerning her på jord er at Kristus i:

  • Matteus fremstilles som konge
  • Markus fremstilles som tjener
  • Lukas fremstilles som Menneskesønnen
  • Johannes fremstilles som Guds sønn

Slik er det også med ofrene i 3. Mosebok, de fremstiller alle hver sin del av Kristi person og offer. Det er derfor også kun sammenstillet at de fire ofrene kan studeres som et hele, et fullkomment offer, likesom Kristus også var et fullkomment offer. Dette understrekes i Heb. 10,5-10 hvor det står:

  • «Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje. Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven - så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.»

Uttrykket «offer og gave» henspiller her på brennofferet og matofferet, brennoffer og syndoffer henspiller her på takkofferet og syndofferet slik jeg forstår det på Kingscote.

Men også rekkefølgen på ofrene er slik jeg anser det ikke uten særlig betydning her. Brennofferet står først fordi dette var innviet til Herren, og det kan derfor også være et bilde på hva Kristus gjorde for Faderen idet han steg ned til jorden. Siden kommer også Kristi gjerning for menneskene til syne i de øvrige offer samtidig som hvert offer også fremstiller den gjerning Den Herre Jesus gjorde for Herren.

 

Kilder:
Bjerkreim, Adolf: Betragtninger over ofrene i 3. Mosebok. Bergen: Lunde, 1919.
Kingscote, R. F. Kristus fremstillet i offerne, foredrag for troende holdt i Islington London,
Horten: Samuel Andersen, ukjent år.


 


 

Bibelstudie

Bibelen på nett

 Studieverktøy

 Opptak av taler

 Kristen tro


Om eksterne lenker
Ljosheim bedehus går ikke god for alle syn, påstander eller teologiske tolkninger på eksterne lenker.
Om synspunkter
Andakter, vitnesbyrd o.l. representerer den enkelte forfatters synspunkt og ikke nødvendigvis hele forsamlingens.