De fire hoved-offer i 3.Mos. Del 2

04.04.2020
Av Svein Helge Bergfjord

Kapittel 2
Det første offer, Brennofferet. 3. Mos 1,1-9


Den hoved-sannhet som i dette offer beskrives handler, slik jeg ser det, om Kristi tjeneste for Gud. Alle de andre sannheter vi kan finne i dette offer må derfor også ses i dette lys, at de handler om Kristi tjeneste for Gud.

 

2.1: Åsted


Det første vi skal legge merke til når det gjelder brennofferet er det åsted som dette offer ble forrettet på. Dette offeret skulle foregå på alteret i forgården, det som også i skriften kalles for «Herrens bord». I dette offer ofres det derfor mat til Herren. Uttrykket «Herrens bord» finner vi kanskje tydeligst hos profeten Malakias bok 1,6-8: «En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til dere, Dere prester som forakter mitt navn. Og Dere sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn? Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og Dere sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt. Når Dere kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når Dere kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud.»

Videre i denne artikkelen vil jeg bringe frem fem karakteristiske trekk ved brennofferet som vi som troende mennesker bør legge oss på hjertet. Disse fem karakteristiske trekkene er:

  1. Brennofferet var innviet til Herren.
  2. I brennofferet skulle det slaktes en okse.
  3. Brennofferet var et frivillig offer som skulle gis til Herren.
  4. Brennofferets lov
  5. Hva er vår del i brennofferet? og hvilken nytte får vi av dette?

 

2.2: Brennofferet var innviet til Herren.


Denne sannhet understrekes i 3. Mos. 1, 2;5 og 9.

  • Vers 2 sier: «Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av dere vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan Dere ta deres offer enten av storfeet eller av småfeet.» Offeret skulle bæres frem for Herren.
  • Vers 5 sier: «Så skal han slakte den unge okse for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal bære blodet frem og sprenge blodet rundt om på det alter som står ved inngangen til sammenkomstens telt.» Offeret skulle skje for Herrens åsyn.
  • Vers 9 sier: «Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren.» Offeret skulle altså være en velbehagelig duft for Herren og det skulle brennes «alt sammen» på alteret for Herren.

Motbilde til disse sannheter i 3. Mos. 1 om brennofferet finner vi i Heb. 9, 13-14 hvor det står: «For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet, hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud!» Her beskrives Kristi offer som et fullkomment offer som ble båret frem for Herren og som kan rense vår samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud. Hvilket offer!

Kristus understreket også selv flere ganger i sin ferd her på jorden at hans oppgave var å «gjøre Gud, din vilje», Heb. 10,7.

 

2.3: Det skulle slaktes et dyr uten lyte


Dette finner man belagt i 3. Mos. 1,2-3: ««Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av dere vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan Dere ta deres offer enten av storfeet eller av småfeet. Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han ofre en han uten lyte; han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt, forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn.»

Dette at offeret skulle være uten lyte understekes også i 3. Mos. 22,18-21 hvor det står: «Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer, da skal Dere gjøre det således at Herren kan ha velbehag i dere: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene. Noget som det er lyte på, må Dere ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i dere. Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.» Her understrekes det altså at offeret måtte være uten lyte for at det skulle være til velbehag for Herren.

Dette kan vi ligne med Den Herre Jesu tjeneste her på jorden. Da Den Herre Jesus vandret her på jorden vandret han som et offer uten lyte. Da han ble fristet av Djevelen i ørkenen gav han ikke etter for fristelsene (Luk 4,1-13). Også Hebreerbrevet understreker dette i det tidligere siterte 9,13-14; Den Herre Jesu offer var et «ulastelig offer» og Filipperbrevet 2,5-8 «La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.»

Når så dette offer uten lyte i 3. Mos. 1,9 ble brent på alterets ild dannet det en velbehagelig duft for Herren. En lukt Herren synes var god, noe som Herren fant sin tilfredshet i. Ilden brukes ofte som et bilde på Guds dom i skriften, og denne velbehagelige duft og ilden går alltid sammen. Ved Jesu død på Golgata skyllet alterildens flammehav innover Jesus, han hang der til skue for Guds ransakende dom, og for dette sonet han et uendelig fullkomment offer som var til en velbehagelig duft for Herren. Ja, Den Herre Jesus gav Gud da han hang på Golgata ««En gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft» som det understrekes i Efeserbrevet 5,2.

 

2.4: Brennofferet var et frivillig offer som Israel skulle gi til Herren.


Dette understrekes i 3. Mos. 22,18: «Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,»

Den Herre Jesus aktet det ikke «for et rov å være Gud lik» men gav «avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse,». Ja, Den Herre Jesus valgte selv å komme i menneskers lignelse, ta vårt åk på seg og gjøre Guds vilje som er at «alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» (1. Tim 2,4) Den Herre Jesus understreket også dette i Joh. 5,30, Joh. 6,38 og Heb. 10,7. I alle disse vers understrekes det at Kristi fremste ønske her på jorden var å gjøre «hans vilje som har sendt mig.» Jesus hadde ingen egne interesser her på jorden, han kunne blitt hos sin Fader i det høye, men i sin kjærlighet og i sin egen vilje ønsket han å tjene Faderen slik at mennesker kunne komme til frelse, dette er et stort offer.

Men brennofferets frivillighet taler også til oss som er troende. Ofrer vi av et frivillig hjerte? Gir vi vårt liv fullt og helt til Faderen? Følger vi Jesu to bud i Matt 22,37-39: «Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.» eller hans råd i Matt. 6,33: «Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tilgift!»

 

2.5: Brennofferets lov


Dette kan man finne i 3. Mos. 6,2 hvor det står: «Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende.» Ja, hvilken sannhet som åpenbares i disse ordene om at brennofferet skal ligge på bålet til morgenen kommer. I nattens mulm og mørke skulle dette offeret ligge på alteret til skue for Israels menighet og vitne om et håp om en ny morgen, et minne om at Gud ser sin menighet selv når det er som mørkes og natten truer som mest. Denne del av offerhandlingen vitner om at også den nåværende menighet kan skue til Kristi offer i sitt nattemørke. Når det mørkner rundt våre bedehus, når det ser ut til at mørkets makter skal stramme sitt grep om menigheten, da kan vi få skue til korset på Golgata og dermed hvite at også vårt brennoffer, Kristus, holder. Ja, det holder helt til han skal komme igjen, en ny himmel og en ny jord opprettes, og Guds morgen trer frem i all sin prakt og i all sin herlighet.

«Det eneste håp som jeg eier,
Det har jeg o, Jesus, i deg
Jeg bringes til ro, ved enkelt og tro,
At du døde på korset for meg.»

 

2.6: Hva er vår del i brennofferet? Hvilken nytte får vi av dette?


Dersom vi skal se menighetens del i dette offer må vi vende oss til den ofrendes handling i 3. Mos. 1,4 hvor det står: «Og han skal legge sin hånd på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham.» Ja, når den ofrende legger sin hånd på offerets hode blir det til en soning for ham og for Herren noe han har velbehag i. Gjennom menneskenes ofring av Kristus på Golgata, da han ble overgitt «i menneskers hender!» (Luk 9,44), ble offeret som et velbehagelig offer til soning for oss. Ja, på Golgata sonet Kristus din og min synd, enten du godtar det eller ikke!

Det eneste du trenger å gjøre for å få del i dette offer er å si: «Jesus, jeg vil høre deg til! Og jeg vil tro på at ditt offer var et fullkomment offer!» Gjennom det vil han anta deg, ta deg inn i sine gode faderhender og gi deg barnekåret. Kanskje kan vi nå også forstå dette merkelige ord i Esaias (Jesaja) 53,10: «Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd.»

Brennofferet beskriver altså vår fullkomne rettferdiggjørelse i Den Herre Jesu offer der på Golgata. Dersom Kristi offer ble antatt på Golgata blir også vi antatt i dette offer. Vi ble gjort til ett med offeret, og fikk dermed soning for våre synder, uavhengig av vår helliggjørelse her på jorden. Ja, som Adolf Bjerkreim sa så treffende en gang: «Din rettferdiggjørelse, den hører Herren til, og den er utelukkende til for Herrens del, men din helliggjørelse, den hører dine medmennesker og deg selv til slik at du kan bli en Herrens velsignelse både for deg selv og for dine medmennesker.» Dersom vi tror på at Kristi offer holdt da han gjorde sin offertjeneste på Golgata, da holder også hans offer for deg i dag. Dette er den største av de sannheter som angår din egen del i dette offer.

«Jeg kan aldri glemme stedet Golgata
Hvor jeg legge fikk min syndebyrde av,
Nådens solskinn strømmer inn,
Lovsang fyller sjel og sinn,
Når jeg møter Jesus der ved Golgata.»

 


 


 

Bibelstudie

Bibelen på nett

 Studieverktøy

 Opptak av taler

 Kristen tro


Om eksterne lenker
Ljosheim bedehus går ikke god for alle syn, påstander eller teologiske tolkninger på eksterne lenker.
Om synspunkter
Andakter, vitnesbyrd o.l. representerer den enkelte forfatters synspunkt og ikke nødvendigvis hele forsamlingens.